Er det mulig å kommunisere uten ord?

Det finnes to hovedtyper for å kommunisere med hverandre på. Vi har den verbale måten, ordene vi sier og uttrykker oss med, og vi har den ikke-verbale kommunikasjonen, som i all hovedsak vil si kroppsspråket. Denne artikkelen tar utgangspunkt i novellen «blå amason» hvor den verbale kommunikasjonen er svært liten, selv om det forgår en viss form for kommunikasjon mellom personene.

Ikke-verbal kommunikasjon er bare ett av mange virkemidler vi bruker når vi kommuniserer med hverandre, altså bruker man ikke-verbal kommunikasjon både alene og sammen med verbal kommunikasjon. Blikk, berøring, fysisk avstand, ansiktsuttrykk og kroppsbevegelser er noen av de ikke-verbale virkemidlene som gjør mest inntrykk og som man lettest kan kommunisere med. Ikke-verbal kommunikasjon er ikke bare måten vi oppfører oss på, men det er alle signalene vi sender ut. Når man går med en rask gange bortover gata, sender man signaler til de som ser deg. Man kan virke stresset, som om man har dårlig tid. Alle disse signalene man har i hverdagen, om hvordan man går, står, sitter, osv. spiller et stort inntrykk på hvordan andre mennesker oppfatter oss, en stor del av førsteinntrykket man får av en person settes på grunnlag av den ikke-verbale kommunikasjonen i og med at det sies at man danner seg et inntrykk av en person på bare noen få sekunder.

Ansiktsuttrykk er kanskje den delen av ikke-verbal kommunikasjon som sier mest om hva en person prøver å uttrykke, med ansiktsuttrykk kan vi uttrykke glede, sorg, sinne og redsel på en måte som gjør at det er lett for motparten å skjønne hva vi prøver å få frem. Holdningene til en person i en spesiell situasjon gjør det også lett for andre å se hvordan personen føler seg uten at han trenger å uttrykke seg med ord. Man kan lett se om en person er usikker i en sammenheng, holdningen gjør det vanskelig å lyve om hvordan han har det siden det er vanskelig å kontrollere holdningen sin, spesielt i situasjoner som er stressende.

Også ting vi har, objekter, sender ofte signaler til personen vi står ovenfor om hvordan vi er. Klær, hår, stil, osv. spiller er stor rolle på hvordan folk oppfatter oss. Simple objekter kan gi større inntrykk enn det vi kanskje er klar over. Slik som i «blå amason» hvor bilen forteller mye om hovedpersonen. Det virker som hovedpersonen bruker bilen som en slags substitutt for noe han mangler, noe som kan tydes som en dame i livet, ettersom han omtaler bilen sin som «hun» og beskriver alt han vil gjøre med henne. «Han kunne spist sine to speilegg av panseret. Han kunne kysset baklysene. Grillens buede munn. Ingen andre enn han visste hvordan hun gikk på tredje gir.»[1]

Noen ganger får vi sagt mer gjennom berøring enn ved å bruker ord. Når noen gråter, er det ofte bedre med en støttende hånd enn masser av ord. Man får fram det man så gjerne vil si, men som ofte er vanskelig å få uttrykt på riktig måte. Vi finner også et eksempel på ikke-verbal kommunikasjon i form av berøring i «blå amason» hvor sjåføren i bilen tilfeldigvis kommer borti kneet til den ene jenta som sitter på, hun ser ikke ut til å reagere, mens han skvetter til og blir tydeligvis ganske opphisset.Handlinger vi gjør sier mye. Som i «blå amason» da hovedpersonen plukket opp de tre jentene, sa han ikke et ord. Hvor «han bare la seg over og åpnet døren innenifra, la forsetet forover og slapp to av dem bak. Rettet setet opp, lot den tredje sitte foran.»[2] Ved å åpne døren får jentene inntrykk av at de får sitte på uten at hovedpersonen sier noe. Det er det mange som egentlig ikke tenker over er ikke-verbal kommunikasjon. Så handlinger spiller en viktig rolle i vår ikke-verbale kommunikasjon.

Ikke bare for å kommunisere med andre mennesker er ikke-verbal kommunikasjon viktig, men også ved for eksempel dressur av dyr eller de som ikke snakker samme språk som oss. For å få de til å forstå hva vi vil må vi bruke kroppsspråk og andre hjelpemidler. For turister som snakker dårlig engelsk er det viktig at vi klarer å uttrykke mest mulig ikke-verbalt. At vi bruker mye bevegelser og kroppsspråk kan hjelpe personen med å forstå oss selv om det er en stor språkbarriere mellom partene. I de gamle stumfilmene ser vi ikke-verbal kommunikasjon i sitt ess.

Filmen har en handling som vi får med oss, selv om det verken er tale eller lyd på filmen. Dette viser tydelig at vi ikke nødvendigvis trenger ord for å forstå det som skjer.

Det går mange diskusjoner om at vi bruker ikke-verbal kommunikasjon mer enn verbal kommunikasjon, og om dette faktisk stemmer er et omstridt spørsmål. Ifølge eksperter er en relativt stor del av språket vårt ikke-verbalt. Vitenskapelig forskning på ikke-verbal kommunikasjon og atferd begynte i 1872 med utgivelsen av Charles Darwins «The Expression of the Emotions in Man and Animals.»Siden den gang har det vært en overflod av forskning på typer, effekter og uttrykk for ikke-verbal kommunikasjon og atferd. Hver dag reagerer vi på tusenvis av verbale signaler. Noen bruker mer ikke-verbal kommunikasjon enn andre. Om vi for eksempel ser på de som er døve eller stumme, brukes tegnspråk som er en viktig form for ikke-verbal kommunikasjon i dagliglivet, for dem er ikke verbal kommunikasjon et alternativ og derfor er det også viktig for oss andre og være flink til å bruke ikke-verbal kommunikasjon slik at flest mulig skal oppfatte budskapet vårt, selv om ikke alle kan tegnspråk, er det mulig å kommunisere til en viss grad uten verbal kommunikasjon.

På bakgrunn av denne artikkelen kan vi altså konkludere med at ikke-verbal kommunikasjon er en stor del av hverdagen vår og at vi kan kommunisere relativt bra med det i mange sammenhenger, men verbal kommunikasjon er absolutt nødvendig. Mest av alt bruker vi nok både verbal og ikke-verbal kommunikasjon samtidig. Når vi snakker viser vi både med kropp og ansikt hva vi mener om det vi snakker om. For å svare på spørsmålet i overskriften, ja, det er absolutt mulig å «snakke» uten ord, men bare til en viss grad om man ikke kan tegnspråk. Den ikke-verbale kommunikasjonen er det som gjør oss «spennende» i mine øyne. Hadde vi hatt en tomt blikk, stått rett opp og ned, og kun brukt ord for å få uttrykt oss, tror jeg det hadde vært utrolig kjedelig kommunikasjon mellom personer. Ved hjelp av ikke-verbal kommunikasjon trenger vi ikke alltid si helt presist hva vi mener, siden de aller fleste fungerer såpass bra i dagens samfunn som de gjør, forstår de hva forskjellige tegn vi gjør med kroppen, øyner, ansikt, osv. betyr uten at vi nødvendigvis trenger å bruke ord for å forklare.

Det hender vi er i vanskelige situasjoner hvor det å snakke om hva du føler, synes eller mener om noe kan være vanskelig, det er da den ikke-verbale kommunikasjonen virkelig redder oss. Når vi sender ut forskjellige signaler med kroppen oppfattes de uten at vi trenger å si noe mer om det, og motparten slår seg da med ro med svaret han har fått gjennom den ikke-verbale kommunikasjonen. Å si at ikke-verbal kommunikasjon påvirker en samtale er riktig, men å si at vi kommuniserer mer ved ikke-verbal kommunikasjon enn ved verbal kommunikasjon er en omstridt påstand som det er umulig å sette en konklusjon på. Selv om det er helt tydelig at kommunikasjonen i «blå amason» er større ikke-verbalt enn verbalt.

Kilder:

http://ndla.no/nb/node/4060

http://simula.no/publications/Simula.simula.136/simula_pdf_file

http://psychology.about.com/od/nonverbalcommunication/a/nonverbaltypes.htm